Skip to Content
– Vi håper mange vil komme og se den fine utstillingen vår, sier Åsmund Johannes Sletten fra Norsk vegmuseum. Foto: Håkon Aurlien.

Samlingen, som også omfatter rundt 80 kjøretøyer, ligger i et 2000 kvadratmeter stort nybygg i tilknytning til Norsk vegmuseum på Hunderfossen nord for Lillehammer.

– Åpningsdagen var veldig bra og må kunne betegnes som en suksess. Det hele gikk etter planen med mange entusiastkjøretøyer i museumsparken og til og med veteransyklister på området. Vi visste jo ikke på forhånd hvor mange som ville komme – slike arrangementer er også litt væravhengige, men vi er kjempefornøyde med over 4000 besøkende og herlig stemning hele dagen, forteller Åsmund Johannes Sletten ved Norsk vegmuseum.

Formidabel sykkelproduksjon

Kjøretøymuseet ble etablert i 1983, og i 2016 ga regjeringen en startbevilgning til nybygget som nå huser den nye utstillingen. Det er gratis inngang, og museet er åpent hele året.

– Den nye utstillingen viser et utvalg av kjøretøyer som har rullet på norske veier fra rundt forrige århundreskifte og fram til nyere tid. Den gir også et innblikk i norsk kjøretøyproduksjon, herunder norsk sykkelproduksjon. Vi viser 60 sykler, den eldste fra rundt 1880-årene og den nyeste fra 2000-tallet. De aller fleste er norske, kun tre–fire av dem er utenlandske. Norsk sykkelproduksjon er ganske formidabel med tanke på at vi er et lite land med få innbyggere. Med produksjonstall på over 20 millioner enheter har vi en lang og solid sykkelhistorie å se tilbake på, opplyser Sletten.

Han forteller at utstillingsdelen med syklene vil være der permanent. Det var Einar Støp-Bowitz i Oslo som samlet syklene som nå er utstilt.

Opptakt i 2010

– Vi hadde en flott sykkelutstilling på vegmuseet i 2010 i samarbeid med Einar Støp-Bowitz. Etter at den utstillingen var ferdig, lagret vi en del av syklene med tanke på en mer permanent visning av norsk sykkelhistorie. Etter Støp-Bowitz’ bortgang overtok museet denne delen av samlingen, og det er den som vises i det nye museet.

Museet inneholder ellers flere eksempler på norske forsøk på bilproduksjon, med blant annet Bjering-bilene fra Gjøvik, Mustads sekshjuling Giganten fra 1917, Stavern lastebilfabrikk fra 1919 og Troll fra Telemark på 50-tallet. En rekke prototyper fra elbilprodusenten Think fra Aurskog er også vist i museet, i tillegg til kongebiler, løpsbiler og et utvalg hverdagsbiler fra ulike tidsaldre.

Trefelger og stjernesykler

Som besøkende på museet kan man lære mye sykkelhistorie ved å utforske utstillingens sykkeleksemplarer fra de siste 139 årene. Da sykkelen først kom til landet, var Norge fattig, med lite industri, men med mye skog og kunnskap om tre.

De første syklene ble forsøkt fremstilt i tre, og vi har noen eksemplarer av dem. De er utrolig flotte

 

– Da er det naturlig at også de første syklene ble forsøkt fremstilt i tre, og vi har noen eksemplarer av dem. De er utrolig flotte. Men da sykkelen fikk sin endelige form på tidlig 1900-tall, ser vi hvor flotte de var i starten. Det er en detaljrikdom og et håndverk som er helt i ypperste klasse, og prisnivået den gang var på linje med en bil i dag. Et annet høydepunkt er sykkelen som Wilhelm Henie, faren til Sonja Henie, ble verdensmester på i 1893. Det er en utrolig stilig racer med bukkestyre og trefelger.

Sykkelen har historisk sett spilt en viktig rolle som transport- og befordringsmiddel I Norge, framhever Sletten. Han viser til at med sykkel kunne du få deg en jobb, og den var viktig for hundrevis av små verksteder og industriarbeidsplasser over hele landet. Veiene var dårlige i Norge for 100 år siden og bilene dyre.

– Selv om en sykkel i starten var et leketøy for de godt bemidlede, ble de etter hvert så rimelige at de fleste kunne kjøpe en sykkel, gjerne på avbetaling. Dette gjorde at man kunne ta seg jobb lenger vekk fra hjemmet. Kvinner hadde ikke så ofte førerkort for bil, men med sykler kom de også mer ut i arbeidslivet, og familier kom seg ut på ferie med barnesete og telt på bagasjebrettet. Samtidig var sykkelsporten viktig og folkehelsen hadde sannsynligvis også godt av sykkelen, oppsummerer Sletten.

Annonse
Annonse
Annonse
Back to top