Skip to Content
Alle tre komitémedlemmer, Eirin Ryeng (t.v.), Eva Heinen og John Parkin, har også doktorgrad i sykling. – Så det var en vel forberedt komité, og det ble noen interessante diskusjoner, sier Ray Pritchard.

Han tar for seg sykkelatferd i byregioner i en nylig publisert avhandling, «The influence of urban transport insfrastructure on bicycle route and mode choice», som han forsvarte i august.

Ved gjennomgang av fem vitenskapelige publikasjoner, fire av dem empiriske studier fra både Trondheim og Oslo, viser han hvordan bedret tilgjengelighet og framkommelighet i form av sykkelinfrastruktur kan påvirke sykkelatferd.

Hvem tar i bruk ny sykkelvei?

Blant Pritchards funn er at økt sykkelfremkommelighet på grunn av ny sykkelinfrastruktur påvirker sykkelrutevalg mer enn at det skaper et skifte i reisemiddelbruk blant andre trafikantgrupper. Med andre ord, en ny sykkelvei kan forventes å kanalisere eksisterende syklister fra nærliggende veier.

Dersom det ønskes mindre bruk av personbil, holder det ikke med infrastrukturtiltak kun rettet mot syklister

 

En økning i antallet syklister er også påvist ved spesielt store endringer i sykkelinfrastrukturen i kombinasjon med restriksjoner på bilbruk, som for eksempel stengning av en vei for gjennomkjøring.

Krever flere type tiltak

Han underbygger også at det er fotgjengere og de som reiser med kollektiv transport som er mest endringsvillige når det kommer til valg av reisemiddel, dersom sykkelinfrastrukturen forbedres.

En økning av antall syklister ved ny sykkelinfrastruktur kan altså være et resultat av at de som allerede benyttet seg av bærekraftige reisemidler, har endret sitt reisemiddelvalg, snarere enn at det er de som benytter seg av personbil som har begynt å sykle.

Med dette til grunn legger han frem argumentet om at dersom det ønskes mindre bruk av personbil, holder det ikke med infrastrukturtiltak kun rettet mot syklister.

Annonse
Annonse
Annonse
Back to top