Skip to Content
Sykkelveiplaner ikke fulgt opp

Langt unna målene for ønsket sykkelandel

Ingen byer i Norge har fulgt opp planene om sykkelinfrastruktur som ble lagt i 1977. Sykkelandelen har falt siden 1992. Det er likevel grunn til optimisme.

  • Artikkel | Nyhetssak | Trafikk og politikk
Øyvind Aas
Sykkelandelen falt brått ved århundreskiftet. Men det er håp om bedring de neste årene.
Fakta om Nasjonalt sykkelregnskap 2016

• I Nasjonalt sykkelregnskap for 2016 finner du fakta om arbeidet med tilrettelegging for økt sykling. Undersøkelsen baserer seg på dokumentasjon fra blant annet Statistisk sentralbyrås statistikkbank, nasjonale reisevaneundersøkelser og Statens vegvesens årsrapporter.

• Det ble igangsatt kontinuerlige reisevaneundersøkelser høsten 2016, men tallgrunnlaget for fjoråret er for begrenset til at det brukes i dette regnskapet.

• Dette er det tredje nasjonale sykkelregnskapet, som oppsummerer situasjonen ved utgangen av 2016. Det lages også nasjonale gåregnskap og kollektivregnskap.

Kilde: Nasjonalt sykkelregnskap 2016

Nasjonalt sykkelregnskap 2016 ble lagt fram av Statens vegvesen i disse dager. Sykkelregnskapet har hentet tall og fakta fra mange ulike kilder, blant annet tall fra nasjonale reisevaneundersøkelser, sykkelbyunderøkelser, Norsk vegdatabank og Statistisk sentralbyrå. 

Sykkelregnskapet viser at mens interessen for sykling som fritidsaktivitet har økt fra 1992 til 2014, har ikke sykkelbruken til hverdagssysler fulgt samme positive utvikling.

Det at Sykkelregnskapet viser en nedgang i sykkelandel fra 1992 kan oppfattes som et paradoks gitt den oppmerksomheten sykling har fått de siste årene.

Tall til våren

– Det skjer nå mye positivt mange steder i landet. Effektene av dette vil forhåpentligvis vise seg i den pågående nasjonale reisevaneundersøkelsen. De første tallene herfra vil antagelig bli klare til våren, sier Torstein Bremset i Vegdirektoratet.

– Når det gjelder nedgangen fra 1992, er det antagelig flere forklaringer til det. Men vi har nettopp gjort en undersøkelse blant norske kommuner og fylkeskommuner som kan peke på en viktig årsak. I år er det faktisk 40 år siden Norsk vegplan II, forløperen til Nasjonal transportplan, hadde som mål at alle byer og tettsteder over 5.000 innbyggere skulle ha et sammenhengende sykkelvegnett innen 1985. Prinsippet om et sammenhengende sykkelnett er fortsatt kanskje det aller viktigste prinsippet for tilrettelegging for økt sykling. Men denne undersøkelsen tyder på at ingen norske byer og tettsteder har et sammenhengende nett, 40 år etter at prinsippet ble knesatt som et nasjonalt mål for alle byer og tettsteder, poengterer Bremset.

Ser flere forklaringer

– Samtidig er det samfunnsmessige forhold som har ført til at bilkjøring har blitt mer attraktivt i den samme perioden. Vi har bedre økonomi, mange har to biler, og veiene har blitt oppgradert slik at det er lettere å komme seg frem med bil nå, enn det var på 90-tallet. Også kollektivtilbudet har blitt bedre i byene.

Kollektivtilbudet kan være noe av forklaringen på hvorfor spesielt ungdom sykler mindre nå enn før.

Etter min mening er det som skjer i Oslo, det aller viktigste som skjer på sykkelområdet nå. 

Det er mye mer sykkeltilrettelegging i Norge og i byene i Norge nå enn det var i 1992, men sykkelandelen måles som en del av den totale trafikken, og hvis biltrafikken øker, må sykkeltrafikken øke enda mer for at sykkelandelen skal øke. For å få økt sykkelandel er det derfor viktig at biltrafikken går ned, mens sykkeltrafikken går opp. Dette er også et mål det er tverrpolitisk enighet om. Nullvekstmålet i personbiltrafikk er det stor enighet om politisk.

– Jeg mener at tall og fakta i sykkelregnskapet gir mye informasjon om hva situasjonen var ved utgangen av 2016. Men resultatene av alt det positive som nå skjer, kommer jo ikke så godt fram i dette regnskapet. Det vil komme først i framtidige regnskap, sier Bremset.

Håper satsingen i Oslo inspirerer andre

– Etter min mening er det som skjer i Oslo, det aller viktigste som skjer på sykkelområdet nå. I tillegg kommer Nasjonal transportplans høye ambisjoner for byvekstavtaler og krafttak for sykkel og bærekraftig transport i storbyområdene, sier han.

Oslo er inne i en veldig aktiv periode når det kommer til utbygging av sykkelveier og infrastruktur. Det er et håp at hovedstadens ambisiøse satsning kan inspirere andre byer i landet til også å gyve løs på en real sykkelutbygging.

– Det er faktisk oppsiktsvekkende hva Oslo får til nå. Hele 25 personer jobber på heltid for å fremme sykling i Oslo kommune, sier Bremset og påpeker vektleggingen i Oslo på forholdsvis enkle og raske tiltak.

Den ambisiøse satsingen på sykkel i Oslo startet allerede under det forrige byrådet, Sykkelprosjektet i Oslo startet i 2011. Det er likevel først og fremst fremover vi kommer til å se resultatene av de siste, og de kommende årenes, satsing i hovedstaden.

Opp mot 20 prosent økning

– Vi har et håp om en god økning til neste reisevaneundersøkelse i 2018, sier Bremset.

Vi ser positive trender på andre mindre målinger. For eksempel har sykkeltellere i Oslo vist en 18 prosent økning i antallet syklister fra 2015-2016. I Trondheim har manuelle telle-aksjoner vist opp mot 20 prosent økning av sykkeltrafikk til Midtbyen de siste par årene.

Dette gjør Bremset optimistisk.

– Noen byer er helt OK, og Oslo er skikkelig i støtet. Det er viktig at noen får det til skikkelig bra, og at det er landets hovedstad som leder an gir ekstra inspirasjon til andre kommuner.

Satsningen i Oslo med mange nye, røde sykkelfelt vil forhåpentligvis gi utslag på neste reisevaneundersøkelse i 2018.
Torstein Bremset. Foto. Ida Brekke
Spesielt blant de unge har utviklingen i sykling vært negativ.
Annonse
Annonse
Annonse
Back to top