Skip to Content
Trusler mot syklister i blogg

SLF etterlyser en edruelig debatt

— Jeg har aldri sett tilsvarende, sier Morgan Andersson. Generalsekretæren i Syklistenes Landsforening reagerer sterkt på trusler mot syklister som ble publisert i går. Han etterlyser en edruelig debatt knyttet til «kampen om veien».

  • Artikkel | Familie og hverdag | Trafikk og politikk
Syklistene
Foto: Kjetil Hasselgård

«Jeg kjørte av veien og ut på et jorde for å unngå å drepe idioten. Og jeg angrer så jævlig. Neste gang kommer jeg ikke engang til å bremse, jeg kjører tvers igjennom han.» Dette skrev en person anonymt på bloggen til Morten Grønvold i går.

– Jeg kjenner jo at jeg blir litt rysta, sier Grønvold til avisen (artikkel bak betalingsmur).

«Jeg har IP-adressen og har videreformidlet den til rett instans», skriver Grønvold nå på bloggen sin. Også Syklistenes Landsforening vurderer innholdet som alvorlig og har varslet politiet.

Opphetet og anstrengt

– Skribenten skriver at hen med overlegg vil drepe en syklist neste gang en konfliktsituasjon oppstår. Dette er noe av det groveste jeg har sett, jeg har aldri sett tilsvarende, sier Andersson til Avisa Nordland.

Kommentarene fra «JævlaSyklister», som den anonyme skribenten kaller seg, er langt grovere enn den de fleste andre kommer med. Men tonen i debatter om bilister og myke trafikanter er ofte opphetet og anstrengt.

På veien, der rives normene ned, og noen beveger seg ned på et mer primalt stadium

– Det gjør noe med klimaet på veien hvis slike ytringer får være i omløp. Det er fint med saklig debatt mellom trafikantgrupper, men dette her er på et nivå som ikke fører noe sted.

Med marginene på sin side

På generelt grunnlag legger Andersson til at syklister ikke nødvendigvis har førerkort eller trafikkopplæring.

– Det er et bredt spekter syklister i alle aldre, barn, voksne og eldre. Det er i tillegg mange steder der veianlegg ikke er riktig utformet. Det er mulig å gjøre feil. Derfor er det viktig at alle ferdes med marginene på sin side med hensyn til medtrafikantene, spesielt overfor det myke trafikantene.

Generalsekretæren viser også til at trafikkbildet mange steder i landet er i stor endring, ikke minst bygd på myndighetenes eget mål om at all økning i persontrafikk i de store byene skal tas med sykkel, gange og kollektivtrafikk.

Gnisninger mellom trafikantgrupper

– Trafikkbildet er mange steder uoversiktlig, med store og små biler, syklister og gående, busser og stillegående elbiler. Det er mange som skal dele på veien, og vi blir stadig flere, mens veinettet stort sett er det samme. Dette kan skape gnisninger mellom trafikantgrupper. Men skal trafikken flyte på en effektiv og trygg måte for alle, må man følge både skrevne og uskrevne trafikkregler, søke et godt samspill og ikke minst ta ansvar for hverandres sikkerhet på veien, framhever Andersson.

Syklister og gående er her de som er mest utsatt i trafikken. Og de som sykler, har i liten grad egen infrastruktur. Ennå er det ingen norske byer som har bygget ut et sammenhengende sykkelveinett, noe som betyr at de i stor grad må komme seg fram på fortau og i veibanen sammen med andre trafikanter.

– På et mer primalt stadium

– Hva slags psykologiske mekanismer er i spill når tilsynelatende oppegående mennesker fører en slik «dialog» om de som sykler som vi til tider kan se i pressen og på sosiale medier? At de som sykler nærmest sees på som fritt vilt. Hvis de involverte hadde møtt hverandre i en annen setting, til diskusjon rundt møtebordet eller middagsbordet, er det utenkelig at slike ord ville blitt utvekslet. Men på veien, der rives normene ned, og noen beveger seg ned på et mer primalt stadium, beklager Andersson.

– Og la det være sagt med en gang: denne type trusler er like forkastelig om det skulle komme fra en syklende rettet mot en kjørende.

Andersson etterlyser en edruelig tilnærming i debatten, også når det argumenteres mot de endringene som er på gang.

– I et sunt demokrati bør det være motkrefter, men det kan ikke fremmes trusler, i særdeleshet ikke drapstrusler, som det er gjort her.

Her er kommentaren i sin helhet:

«Jeg kommer aldri til å forstå meg på dere syklister. Dere krever retten til å sykle i trafikken. Hvorfor ikke bare ta livet av seg hjemme og spare alle masse mas? Dere slåss for retten til å sykle i en dødsfelle, det er ingenting annet enn idiotiskt.

Ett eksempel, når dere møter meg på veien så sitter dere på 15 kilo med billig dritt. Jeg sitter inni to tonn med stål. I verste fall så får jeg en liten bulk i bilen og det er alt. For en tid tilbake så kom jeg kjørende i 80 kilometer på en fylkesvei. Plutselig kommer det et geni i selvlysende kondomdress fra en sidevei og sykler rett inn foran meg. Jeg kjørte av veien og ut på et jorde for å unngå å drepe idioten. Og jeg angrer så jævlig, neste gang kommer jeg ikke engang til å bremse, jeg kjører tvers igjennom han. Dere syklister gjør ingenting annet enn å skape farlige situasjoner. Du blir ikke raskere enn supermann bare fordi du er en bleifeit 53-åring som setter på deg selvlysende spandex og dytter en sykkel opp i ræva. Dere ber jo om å bli drept. Det er 1 million tonn med metall som skal forbi og dere sykler tre i bredden og ser ingen fare noe sted. Vær klar over en ting; folk som meg bremser ikke for syklister. Jeg skaper ikke farlige situasjoner bare for å spare livet til en idiot på sykkel. Vil dere dø så væresgod, bare sykle i vei. Men jeg vil ikke høre noe klaging når dere ligger i en blodpøl under bilen min, ikke ett jævla ord. Veien er for biler, hold dere på gang- og sykkelstien eller hjemme på deres egen gårdsplass.»

Annonse
Annonse
Annonse
Back to top