Slipp bekkene løs!

For vann er svært helsebringende, også som sanselig opplevelse. Bekken er et nødvendig innspill i nærmiljøet vårt og skal i fremtiden, påskyndet fra politisk hold, spille førstefiolin også i urbane miljø.

På 90-tallet var holdningen en ganske annen. Vannet var da i veien og spente bein på byggeplaner. Nå anses bekker og elver i stedet som selve kilden for en sunn og blågrønn byutvikling. Kan den positive opplevelsen vi får av å være i nærheten av vann, eksempelvis få oss til å velge spaserskoene, joggeskoene eller sykkelen?

• Fin din favoritt blant 22 Grønne sykkelruter

Den stille time

Hvis svaret er ja, vil en satsing på bruk av vann og åpne bekker i urbane strøk ikke bare gjøre byen mer vakker, men også redusere biltrafikk og miljøfiendtlige utslipp. Dette er en av konklusjonene til landskapsarkitekt Kristin Petursdóttirs.

I 2013 avleverte hun masteroppgaven «Syklistens opplevelse av bekk i urbant miljø». Der viser hun spesielt til Åbulevarden i Århus i Danmark.  Elven som rant gjennom byen, ble åpnet, og man bygget en gå- og sykkelsti langs elveleiet.

Nevrofysiologisk forskning viser at støy setter amygdala i samme alarmberedskap som om vi ble truet av glefsende hunder.

–  Ved å åpne for bekker i urbane strøk, øker syklistens sanselige opplevelse, samtidig som det bidrar til et biologisk mangfold, poengterer Petursdóttir.

I alarmberedskap

Hun har benyttet seg selv som testperson, og ved hjelp av kamera kartla hun sitt eget bevegelsesmønster og sine opplevelser under sykkelturen. Ifølge Petusdóttirs observasjoner er ro og stillhet en av fordelene når man som syklist har elva eller bekken som følgesvenn.

I boka «Læring – et samspill mellom hjerne, kropp og omverdenen» fra 2019 sier den danske forfatteren Kjeld Fredens noe av det samme:

«Nevrofysiologisk forskning viser at støy setter amygdala [en ansamling av nervecellelegemer i bunnen av storehjernens tinninglapp] i samme alarmberedskap som om vi ble truet av glefsende hunder. […] Kraften i stillheten gir oss overskudd til å finne oss selv og til å finne ut hva som er reelt og viktig for oss.»

Landskapsarkitekt Kristin Petursdóttir har forsket på hvordan opplevelsen av vann påvirker en sykkeltur.

Grønne ruter

Også på Oslo kommunes nettsider nevnes vannets legende egenskap og beskrives som «viktige rekreasjonsområder for byens befolkning». Kommune har i løpet av de siste ti årene åpnet for vannet og gitt byen sin 3000 meter rennende vann. Nye 30 strekninger står for tur.

Når det nå fra politisk hold er en målsetting å gjenåpne flest mulig lukkede bekke- og elvestrekninger i byen, er det likevel ikke bare vannets helsemessige og estetiske aspekt det tas hensyn til. Også klima- og miljøsituasjonen er kan anses som pådrivere for denne bestemmelsen.

Ved å åpne for bekker i urbane strøk, øker syklistens sanselige opplevelse, samtidig som det bidrar til et biologisk mangfold

Ifølge Parisavtalen skal gjennomsnittstemperaturen i verden ikke overstige mer enn 2 grader de neste 20 årene, men allerede nå synes vi å se en utvikling mot mer ekstremvær og da spesielt flom. Elver og bekker lagt i rør har klare begrensingen hva gjelder vannmengder, men åpne løsninger gir helt klart større kapasitet til å ta imot store nedbørsmengder og smeltevann.

I fremtiden kan vi dermed vente oss mer vann i bekkene, dette grunnet en negativ klimautvikling. Gevinsten er til gjengjeld flere åpne bekker i urbane strøk. Når gang- og sykkelveier legges langs rennende vann, får vi mer ut av turen. Ekstra kraft, sterkere helse og sanselig påfyll.

Kilder:

Læring – et samspill mellom hjerne, kropp og omverdenen, Kjeld Fredens. Cappelen Damm Akademisk 2019.

Syklistens opplevelse av bekk i urbant miljø, Kristin Petursdóttir. Universitetet for miljø og biovitenskap 2013.

Elveåpning i Oslo, Oslo kommune.